Oj, det har gått en uke allerede :)

Tida går jammen fort her på Catosenteret,har vært her en uke allerede!!!!!! Og jeg er SLIIITEN!!
Men god sliten da :)
Hadde vel egentlig tenkt å skrive litt hvr dag, men det gikk visst ikke helt sånn......
Dagene fylles med masse trening, spising og masse sosialt, som ofte også innebefatter trening.

På kveldstid er tiden som regel også full, da det enten er organiserte aktiviteter eller vi bare finner på noe selv.
Denne uken har det vært bl.a. meksikansk aften, bli kjent-kveld 1001natt i bassenget og i dag har vi hatt karaokekveld :) Må innrømme at jeg aldri har vært på sånn ordentlig karaoke edru fr, men det stoppet visst ikke meg. Hadde bestemt meg for å overlate syngingen til noen andre, men det endte jo med at jeg startet.......de andre var jo så treige :)
For dere som kjenner meg godt kommer vel kanskje ikke som noen bombe :) Uansett hadde vi det kjempegøy alle sammen og alle var med etterhvert!! Ikke dårlig med en så stor gjeng som egentlig ikke kjenner hverandre.
Det var litt om det sosiale, eller kanskje ikke nok?.........Vi har blitt en veldig ålreit gjeng som stort sett er sammen uten at det e klikkete.

Kanskje jeg skal skrive litt om den egentlige grunnen til at jeg er her og.... det er jo ikke bare for å ha det gøy.

Uken som gikk var veldig grei, med en helt overkommelig timeplan. Men det viste seg og bare vært oppvarming til denne ukas vet ikke hva jeg skal kalle det en gang!!!

Dagen i dag beg med at ergoterapauten kom for å se hvordan jeg løser morgenrutinene. Sikkert et morsomt samtale-emne i lunsjen, for trur ikke det er super-elegant når jeg bakser rund "uten ben" og skal stå op, dusje (det fikk jeg heldigvis gjøre alene) og så på med en våt badedrakt. Det har alltid vært vanskelig og det har ikke blitt bedre :) Og sikkert ikke bedre å se på heller, hihi :)

Etterpå fulgte en økt i bassenget med Olav, idrettspedagogen, som egentlig fortjener en takk for at jeg kan ligge her og skrive og at jeg ikke drukna. Har jo trent i basseng før, men trodde nesten jeg skulle dø, var fryktelig slitsomt!!! Og for å være litt seriøs er det utrolig frustrerende og tro man får til noe og så gjør jeg det ikke likevel. Var sikker på jeg klarte å løfte tåa opp fra gulvet, men neida..... Sånt er litt demotiverende, men gir ny giv til å prøve igjen i morra.

Resten av dagen gikk slag i slag, var ferdig med trening til halv fire eller noe, dere skal få slippe alle detaljene :)

Dagens høydepunkt var litt før fem da Mathias, mamma og Soveig kom på besøk!!!!!!
Det var kjempekoselig, men ble veldig tomt da de reiste.
 Visste egentlig ikke hvor mye jeg savner alle hjemme. Går liksom glipp av alt, lille gullet til Christina og Christian var fem mnd i går og han vokser jo bare til uten at jeg får vært der. Veldig glad for mms-funksjonen på tlf, så kan jeg hvertfall se bilder. Nei off, detta ble bare trist og det var jo ikke meningen, så er vel på tide og lade opp til en ny maratondag i morra.

God natt og klem til alle dere hjemme